En liten oppsummering av sesongen 2009/2010

Søndag morgen møtte overraskende morgenfriske og spreke Grünerjenter opp på Jordal. Det var lite eller ingen tegn til alkoholdunst eller fyllesjuke. For å si det slik, når Karine nå snakker om kvalme, så er det ikke pga de 22 halvliterne hun tok på pub til pub runde dagen før. Hva har skjedd?

Mye har skjedd med Grünerjentene det siste året. Vi har spilt mange bra kamper og vi har gjort en hederlig innsats i vårt første år i 4. div. To nydelige, fremtidige Grünerspillere har kommet til verden og flere skal det bli. Og kanskje best av alt; Kristine er nå tilbake for fullt. Det føles godt!

Det føles egentlig ganske godt å være en del av denne gjengen.

Det føles godt at så mange kommer på kamp for å se på, selv om de ikke skal spille. Det føles godt at lagvenninner heier frem hverandre når de gjør det bra. Det føles godt at mange tar seg tid til og har mulighet til å møte opp for å gratulere Åsa og Maria på en torsdag ettermiddag. Det føles godt at flere jenter tørr å stille opp for Grünergutta i en herrekamp for å få mulighet til å spille ”litt til”. Det er så mye bra i dette laget som vi ikke må glemme og som vi må jobbe for å beholde.

Samholdet er vår identitet – det ER Grüner.

Håndball kan man liksom spille hvor som helst. Kampene og treningene er selvsagt en stor del av oss, men når sesongen skal oppsummeres så spiller det liksom ikke så stor rolle om vi hadde vunnet den eller den kampen, eller om pasningene gikk over sidelinjen til stadighet på noen av treningene. Det som føles godt er når vi spiller med stil (og da spiller vi stort sett bra) og om vi behandler hverandre med respekt (og da spiller vi enda bedre).

Vi er veldig ulike og vi har veldig ulike kvaliteter på og utenfor banen. Det er bare sånn vi er og skal være. ”Ingen Grenser” på NRK - et program om en gjeng med forskjellige varianter av funksjonsnedsetting. En ser og hører knapt, en er uten arm, flere har proteser og noen sitter i rullestol osv. Den gjengen kom seg i fra svenskekysten og over til norskekysten ved hjelp av hverandre. Ingen av dem hadde klart det alene. Det er litt sånn vi er = ikke fullkomne landslagsspillere. Vi mangler litt alle sammen, MEN, alle er gode på noe og alle bidrar med noe.

Om man vet hva sin egen styrke er og utnytter den, så er man god.
Vet man hva styrken til lagvenninnene er og gjør de gode, så utgjør man en forskjell.

Jeg tror ingen kunne forutsett alle tingene som har skjedd denne sesongen (I så tilfelle, så tror jeg nok at jeg hadde droppet det løpet hjem den 30. august 2009).

Ingen vet hva som kommer til å skje neste sesong. Men, jeg håper Grüner bygger videre på det samholdet vi har i dag og at vi jobber mot å bli enda bedre sammen i tiden som kommer.

Det er en måned til med trening og en Fredrikstad Cup i vente før sesongen er over, men takk for en fin serie og for tilliten dere har vist meg så langt.

Birgitte