Grünerjentenes Beitotur 18.-20. mars

Åtte friske, raske og spente jenter møtte opp utenfor Hangar’n fredag 18. mars for å reise på vintertur til Beitostølen. Mest spente var de nok på om og hva slags oppgaver de skulle få bryne seg på i bilene på vei oppover.

Bilquiz ble utdelt sammen med ferskpresset appelsin-eple-gulrot-ananas juice og hjemmelagde boller. Og med avtale om å stoppe på Statoil rett etter Sundvollen kjørte vi av sted. 

Allerede ved trafikkmaskinen hadde Silje spist opp bollene sine og lurte på om ikke Kristine og Hanne skulle spise sine. Typisk måkeunge-oppførsel og veldig lite gjennomtenkt av Camilla, Silje burde jo fått ekstra mange boller.

Etter en del køkjøring kom vi frem til det planlagte stoppet ved Sundvollen. Enkelte mistenkte at det skulle bli delt ut flere oppgaver, mens andre var glade for en kort tissepause. De som mistenkte flere oppgaver skulle vise seg å ha rett. Birgitte og Camilla hadde laget en popquiz og hver bil fikk utdelt en cd med diverse musikk og oppgaver.

Det skulle vise seg å være litt vanskeligere for den ene bilen enn for den andre. Kristine har nemlig ikke cd-spiller i sin freshe Touran. Det løste seg likevel på et vis ved telefonisk kontakt mellom bilen til Kristine og bilen til Birgitte. Det var kanskje ikke den beste lydkvaliteten, men Birgitte og Camilla følte at de fikk være med på quiz-moroa de og.

Litt mer kjøring i kø og Hanne begynte å bli engstelig for om vi kom til å rekke frem til Valdrestunet før butikken stengte. Birgitte gjorde noen raske utregninger om gjennomsnittsfart og antall kilometer igjen og fant ut at vi ville rekke det med god margin eller ca 15 minutter før stengetid (vi var der 20 minutter før).

Fem jenter (Åsas bil kjørte rett forbi) fikk ansvar for hver sin del av handlelisten og dermed var innkjøpene fort unnagjort, selv om Silje brukte litt tid på å finne ut av hvor mye drikke vi skulle ha og ikke minst hva som skulle havne i smågodtposen. 

Nina hadde gitt oss en god kjørebeskrivelse og vi fant hytta uten problemer hvor Nina allerede hadde tent i peisen.

Vel innlosjert på hytta, med maten i kjøleskapet og alkoholen på verandaen, var det på tide å kåre vinneren av bil- og popquizen. Men det viste seg at Åsa, Janne og Ann Helen ikke hadde sett at det var flere sider med spørsmål i cd-coveret. Siden Kristine, Silje og Hanne kun hadde hørt sangene via mobil fikk lagene fikk noen minutter ekstra til å løse oppgavene.

I bilquizen var det utrolig jevnt, 23-23. Mens i popquizen dro laget til Kristine fra og ledet 40-33.

Neste post på programmet var at alle fikk hvert sitt Kinder-egg. Alle synes dette var stas, men stusset litt på om de hadde vært åpnet. Og det hadde de jo. Kinder-eggene var utgangspunkt for denne turens muldvarp. Birgitte hadde forsiktig tatt av papiret, delt eggene, tatt ut lekene, erstattet dem med lapper, satt sammen eggene og ‘pent’ pakket eggene inn igjen. Ingen av oss visste derfor hvem muldvarpen var.

Så var tiden kommet til et lite eventyr. Camilla leste opp Godteri-eventyret som var en omvendt adjektivhistorie hvor adjektivene var godteri. Førstemann som ropte ut riktig godteri fikk dette. Her kom grüner-jentenes konkurranseinstinkt til sin rett.

Etter noen øl og en god del skravling var det på tide å ta kvelden.

Lørdag morgen er Hanne først oppe og begynner med frokosten. Men kaffen var allerede klar da hun stod opp. Har muldvarpen vært på ferde? Og hvorfor har muldvarpen vært snill? Det er jo ikke vanlig muldvarp-oppførsel.

En etter en kommer alle seg opp, spiser en god frokost og gjør seg klar til dagens uteaktiviteter.

Langrenn
De fem spreke jentene, Janne, Åsa, Silje,  Birgitte og Ulla brukte lørdagen til å sjekke ut Slettefjell på langrennsski.  Som garvede tur- og langrennsjenter vi er, var vi selvsagt nødt til smøre skiene før vi skulle ut på en slik ekspedisjon.

Åsa og Silje tok hånd om skiene til Janne, da de innså at Janne ikke var så opptatt av det med å smøre. Blå voks og glider var den tenkte formel for feste oppover og fart bortover og nedover.

Vi startet turen  5 –10 min til fots sammen med Nina, før skiene ble spent fast  og turen startet med en snill klatring oppover fjellet. Det var vel to stavtak hver og vi alle kunne stolt konstatere at skiene satt som støpt opp heia. Sola skinte og livet kunne ikke ha vært bedre;  kjempefeste , flotte jenter, deilig vær og en upåklagelig utsikt. Digg digg digg.

Åsa og Silje ble muligens noe  snurt da halvveis opp lia innså at de hadde glemt å se på teknikkvideoen som Silje hadde med, men etter min mening så var det ikke noe problem med teknikken. De klatret opp fjellet som Ulla………..om hun hadde vært i livet.  Vel oppe på toppen var gleden stor, da sporene helte noe nedover i stedet for oppover. Nå skulle vi endelig få teste glideren.

Men skuffelsen var tilsvarende stor da vi innså at smøringen  ikke hadde slått an for de som ønsker å skli i nedoverbakker.  Under skia lå det fem centimeter med snø, noe som resulterte i febrilsk staking i de fleste nedoverbakker. Humøret var allikevel på topp. Herregud, alt annet var perfekt. Etter en stund var det behov for litt påfyll av kalorier.

Ulla var god å ha for de kalde rumper, som hadde slått seg ned på en slette, nedi en liten ”dal”, i le for vinden. Varm sjokolade  med kvikk lunsj som rørepinne gjorde susen. Etter en liten rast, bar det hjemover. Silje og Åsa tok igjen kommandoen opp bakkene. Silje er på ski, som hun er på banen; duracellkanin. Hun måtte derfor kjøre et par ekstra drag opp bakkene. I bakkene ned mot hytta fikk vi endelig fart på skiene. Birgitte testet føret på utsiden av den oppkjørte løypa, og hun fant ut at snøen var like kald der som alle andre steder.

100 meter i fra hytta testet Janne føret på veien, men skjønte noe sent at grus ikke gir glid, noe som resulterte i et stup av de sjeldne.

Vel tilbake i hytta  ble det en fortjent øl i solveggen.  En kjempe fin tur, men noen kjempe fine jenter.

  
Alpint
De fire tøffe jentene, Kristine, Hanne, Ann Helen og Camilla, satte seg i bilen for å kjøre av sted til bakken. Første stopp var hos Ann Helens kusine for å låne skibekledning og –utstyr. Og for en jakke Ann Helen fikk låne, så jo ut som rene ski-instruktøren med Beitostølen Resort logo på jakken.

Vi satte kursen for Raudalen, fikk kjøpt heiskort og tok heisen opp til toppen. Først tallerkenheis og så en stolheis. 

Ettersom det var flere år siden både Camilla og Ann helen hadde hatt alpinski på beina ble det en rolig og litt fomlete første tur ned bakken. Men etter det var det full fart.

Sulten meldte seg etter å ha kjørt noen turer og vi satte oss i solveggen utenfor varmestua i bunnen av bakken for å nyte matpakkene våre. Vi ville gjerne ha en øl til maten, men det var ikke mulig å få tak i. Så da ble det en medbrakt Underberger i stedet.

Etter maten bar det opp i bakken igjen. Vi kjørte noen turer til før vi satte oss i bilen for å teste løypene på Beitostølen.

Fra den utrolig treige stolheisen så vi en varmestue midt i bakken og bestemte oss for å se om vi kunne få oss en øl der. Det kunne vi.

Fra terrassen på varmestua fikk Kristine øye på en snowboard nybegynner og bestemte seg for å dele noen tips på vei ned den siste biten av bakken.

Vel nede ble vi enige om at dette hadde vært en tipp-topp-tommel-opp dag i solen og at Raudalen var å foretrekke fremfor Beitostølen så lenge man har med seg kontanter til sjokolade og medbrakt øl til matpausen.

Tilbake på hytta var vi ikke sene om å sprette hver vår øl og hoppe i badstua.

Etter at alle hadde fått slappet litt av stod taco på menyen. Alle hjalp til med matlaging og borddekking og nøt maten med god stemning rundt bordet.

Da bordet var ryddet hadde Birgitte og Camilla en ny konkurranse på lur. Det var duket for Camp Grüner, Beitostølen. 

Lagene ble delt inn; Kristine, Silje, Hanne og Åsa på Team Birgitte og Janne, Nina og Ann Helen på Team Camilla.

Første oppgave var Rollespill. Lagene skulle spille en typisk Grüner time-out og fikk tildelt spillere som ikke var med på hytteturen som de skulle parodiere. Team Birgitte vant og Team Camilla mistet en deltager.

Neste oppgave foregikk ute.

Nå skulle lagene tenne bål og det laget som først brant over snoren vant. Her viste Janne gode speider egenskaper og Team Camilla gikk seirende ut av bål-oppgaven. Team Birgitte mistet en deltager.

De øvrige oppgavene var spis knekkebrød og blås ballong til den sprekker stafett, stable plastglass i pyramide og samle sammen til et tårn, nonstop i plastglass basket, tre pastarør på spagetti kun ved bruk av munnen, bytte plass på øl boks tårn mens du holdt tårnene i hendene, blåse plastglass ned fra bordet ved hjelp av ballong og transportere det merkede plastglasset fra bunnen til toppen av stabelen.

Team Birgitte vant Camp Grüner, Beitostølen 5-4, og Team Camilla måtte derfor diske opp med frokost dagen etter.

Utover kvelden spilte vi noen runder med Alias som gikk over i mime og tegneleker.

Da det var på tide å legge seg hadde noen fått Lovehearts på puta. Var muldvarpen på ferde igjen? Og var det virkelig slik at muldvarpen var snill?

Etter en deilig frokost på søndag pakket vi sekkene med pølser, ved og sitteunderlag og satte i vei på en liten tur. Etter langt og lenger enn langt fant vi oss et fint sted utenfor skiløypa med utsikt til hytta og tente opp bål. Vi fant oss verdens beste (eller var det verste) pølsepinne og grillingen kunne begynne.

Tilbake på hytta pakket vi sakene våre, fordelte resten av maten, vasket oss ut og før vi vendte nesen hjemover måtte vi forsøke å finne ut hvem muldvarpen var. Det viste seg å være Åsa.

Kristine, Silje og Hanne måtte stoppe innom verdens største sopelime på vei ned fra fjellet.