mandag 18. mai 2009

Ukens Grüner-retro: Lise Berglund

Lise er den tredje og siste av de som startet Grüner Håndball.

Hvordan er livet uten Grüner?
Jeg jobber fremdeles turnus, studerer, fått meg kjæreste, bil og hus. Det har blitt noen seriøse voksenpoeng på meg siden sist. Blir ikke mye trening uten Grüner, så kiloene har lagt seg godt rundt bl.a. hoftene. Begynte derfor med spinning på Elixia i forrige uke – ønsker ikke å bli et støttemedlem, så fortsettelse vil følge. Utagerer fortsatt godt gjennom musikk og fagbøker er blitt en annen retning. Får si meg godt fornøyd, livet er et mirakel!

Hva er ditt beste minne fra Grünertiden?
”Jeg er så glad at jeg er på gråten”, netter på klasseromsgulv uten liggeunderlag, latter, god sladder og varme øyeblikk. Jeg har vansker med å plukke et minne, det er helheten som sitter igjen. Dere er noen herlige mennesker og jeg er takknemlig som fikk min tid sammen med dere.

Hva er det du savner mest fra tiden som Grünerspiller?
Faste treninger - det er en fantastisk måte å være sosial på.

Har du fortsatt håndballen og svette Rehband i skapet i tilfelle comeback?
Jeg har utstyret liggende, til og med klister-fjerner i dusjen. Tror jeg har fortrengt hele sannheten med at jeg faktisk ikke er noen håndballspiller lenger, for jeg vil så gjerne. Men noe comeback blir det ikke. Jeg vil ikke klare å følge det opp laget på den måten jeg selv hadde ønsket at mine medspillere skulle ha gjort. Så skal gå og kaste den klister-fjerneren nå…

Kommer du og ser på oss spille snart?
Jeg skal komme og se dere spille snart. Takk for påminnelsen, det har vært sløvt fra min side.

Hadde du tro på opprykk?
Jeg har hatt troa på dere hele veien. Jeg har vært mer usikker på om opprykk virkelig har vært ønsket. Da laget ble dannet, var tanken å skape det sosiale, få spille kamper og få inn en fast treningsrutine i hverdagen som var artig. Opprykk var aldri et mål på den tiden. For det første fordi det er gøy å vinne, dessuten var vi fryktelig dårlige tapere. Jeg personlig har tenkt at det er mer tilfredsstillende å ligge på topp i en divisjon - enn på bunn på et høyere nivå. Men når det er sagt er dere blitt utrolig dyktige, faktisk på et helt annet nivå, så det var vel påtidelig. I tippeligaen ligger alle lagene som hadde opprykk på topp nå, mens lagene som herjet toppen i fjor ligger nå på bunn. ”Jeg klapper i hendene og heier på dere!” Dere gjør meg stolt – GRATULERER!!

Ingen kommentarer: